421.jpg

Jeg er snart ferdigutdannet og klar til å starte med jobbsøkingsprosessen. Når studentlivet avsluttes må en begynne å tenke på hvordan en skal komme seg inn i arbeidsmarkedet. Spørsmålet er bare: hvordan? For helt ærlig, jeg gruer meg til jeg er ferdig studert.

Studenttilværelsen er fin, og jeg har veldig frie rammer for hvordan dagene mine skal se ut. Det å komme ut i jobb er likevel ikke problemet, det gleder jeg meg masse til, uansett hvor fin studenthverdagen er. Det blir godt å kunne føle at jeg kan skape noe, gjøre noe. Noe som betyr noe, og som ikke bare blir lest av en sensor og gitt en karakter på. Nei, jeg vil så gjerne bidra til samfunnet på en annen måte.

Så det er absolutt ikke det å starte i en jobb som er problemet. Problemet er at det ser ut til at det er færre jobber enn det er ferdigutdannede organisasjonspsykologer. Det er med andre ord trangt om plassene. Derfor gruer jeg meg. Jeg gruer meg til den konkurransen jeg ser tilspisse seg mellom meg og medstudentene mine. Når vi er mange som ønsker de samme arbeidsplassene blir det automatisk en konkurranse, og det er ikke noe gøy! Jeg gruer meg til å jobbe med søknad etter søknad som får avslag, som jeg aldri hører noe fra, eller ikke en gang blir lest.

Hvordan kan jeg skille meg ut? Hvordan kommer man seg da inn i arbeidsmarkedet? De sier at nettverk er viktig, og at nettverk er måten en kommer seg inn i dette arbeidsmarkedet. Problemet er bare: hvor starter jeg? Hvor kommer man i kontakt med næringslivet? Det er jo ikke sånn at man kommer i kontakt med potensielle arbeidsgivere på gata. Man må oppsøke situasjoner der det er lagt til rette for dette. Ja, man har karrieredager, og man har bedrifter på stand. Likevel er det ikke sånn at man på tradisjonelle karrieredager virkelig får kommet i kontakt med bedriftene på stand. Det er som at de bare passivt står der og gir ut godteri til studenter som har kommet for å hente gratis ting, uten å være så veldig interessert i å komme i skikkelig kontakt med deg. Og ja, man har LinkedIn. Likevel er det heller ikke sånn at en får vist hvem en er kun basert på en profil på nettet? En profil mister så mye av den mellommenneskelige kommunikasjonen. Jeg får jo ikke vist hvem jeg virkelig er?

Det hele er en vanskelig situasjon, og jeg tror ikke jeg er alene i disse tankene. Jeg tror faktisk at de fleste føler som meg.

Derfor jobber jeg med Talentkongressen 2019 sammen med Randstad og Sense. Vi ønsker å skape en karrieredag som ikke bare skaper den arenaen for studenter å komme i kontakt med arbeidslivet, men vi ønsker også å gjøre dagen mer personlig. Vi ønsker ikke bare å plassere bedrifter og studenter i samme lokale – vi vil matche talentene med bedriftene. Vi vil gjøre dette til den personlige karrieredagen. Jeg tror dette er sårt behøvd for studenter på alle studieretninger.

Derfor er Talentkongressen åpen for alle sisteårsstudenter i Bergen. Lik oss på Facebook for å kunne følge med på hvor, når og hvordan. Jeg håper vi ses på Talentkongressen!

Ingvild Amalie Nilsen

Tar en mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen, og er ferdig utdannet sommeren 2019. Leder i Karrierekompasset, kassemedarbeider og jobber med Talentkongressen. Interesse for ledelse og hvordan ledelsen påvirker ansattes sikkerhetsatferd.

https://www.linkedin.com/in/ingvildamalienilsen/