gigeconomy farger 860x330.jpg

De fleste av oss har hørt om oppdragsøkonomi, ofte også omtalt som gig-økonomi eller delingsøkonomi. Mange av oss arbeider i den, men det er få som virkelig forstår hva det innebærer.

Det er enkelt å avskrive «oppdragsøkonomi» som et moteord som brukes av teknologibedrifter og økonomiske støttespillere ved nyetablering, men det er faktisk et viktig konsept som har store ringvirkninger for medarbeidere og ledere i de fleste bransjer.

Hva er gig-økonomi?

Bureau of Labor Statistics definerer oppdragsøkonomi som «enkeltprosjekter eller oppdrag som en medarbeider leies inn til, ofte via en digital markedsplass, for å arbeide ved behov». The New Yorker beskriver oppdragsøkonomi som «behovsøkonomi, likemannsøkonomi eller plattformøkonomi». Oppdragsøkonomi brukes av bedrifter som Uber, TaskRabbit, Airbnb, Handy, Thumbtack, og Fiverr, som tilbyr markedsplasser basert på vurderinger og betalingssystemer som er basert på apper. Disse oppdragsøkonomibaserte plattformene gjør det mulig for mennesker med ulike ferdigheter og kompetanse å tjene penger ved å ta på seg oppdrag for andre, for eksempel å hente dagligvarer eller kjøre dem til flyplassen. De som deltar i oppdragsøkonomien, har ulik bakgrunn. Noen har deltidsstillinger og et ønske om å tjene litt ekstra ved siden av sin vanlige jobb, mens andre arbeider fulltid med oppdrag og har hele sin inntekt fra oppdragsøkonomien. Brookings Institution forteller at antall «bedrifter uten ansatte» (altså frilansere som baserer seg på oppdrag) vokste med 69 % fra 2010 til 2014. Økningen har vært størst i store, urbane områder. Der har det blitt hele 50 % flere slike bedrifter som spesialiserer seg innen bransjer som persontransport og utleie av rom.

Hvordan har oppdragsøkonomien påvirket arbeidsplasser og arbeidsmarkedet?

Konsekvensene av oppdragsøkonomien varierer avhengig av hvem du snakker med. Det er helt tydelig at oppdragsøkonomien har vokst til episke proporsjoner de siste årene, noe som er både en velsignelse og en forbannelse. På den ene siden kan personer som tidligere ikke fant arbeid, nå kan forsørge seg ved å ta på seg oppdrag på fritiden. Dette gir gode muligheter for inntjening, stor fleksibilitet (for eksempel perfekt for familier og studenter), samt frihet fra den trauste ni til fire-jobben. I følge Recode er 30 % av arbeidsstyrken i USA nå selvstendig næringsdrivende, og det forventes at andelen kommer til å bli enda større fremover. På den andre siden har oppdragsøkonomien ødelagt eller erstattet tradisjonsrike bransjer, noe som igjen har påvirket mange ansatte. For eksempel utfordrer Uber drosjebransjen, mens Airbnb påvirker hoteller rundt om i verden. Oppdragsøkonomien innebærer frihet, men samtidig må man gi avkall på ting som en sikker jobb, fordeler, sykepenger og pensjonsordninger. Dette kan føre til utfordringer for arbeidstakere og gjøre ting som alderspensjon mer utfordrende.

Oppdragsøkonomiens fremtid

Selv om det er definitive ulemper knyttet til oppdragsøkonomien, er det én ting vi kan si med sikkerhet: Den er i kraftig vekst. Siden dette er nesten garantert, har både bedrifter og frilansere begynt å fokusere på hvordan oppdragsøkonomien styres, og de arbeider for å sikre at arbeidernes rettigheter ivaretas. Så lenge oppdragsøkonomien beskytter likhet og rettferdighet, vil denne nye arbeidsformen innebære store fordeler for både ansatte og bedrifter som er avhengige av dem.