regnskapsfører.

Lønnen til regnskapsførere varierer mye avhengig av stillingstype og hvilken rolle du har ibedriften. Erfaring er også en viktig faktor som påvirker lønnsnivået. En nyutdannet regnskapsmedarbeider kan for eksempel tjene rundt 500 000 kroner i året, mens en autorisert regnskapsfører som nettopp har fullført sin utdannelse kan forvente en lønn på omtrent 600 000 kroner. Revisorer eller regnskapsrådgivere har ifølge utdanning.no en gjennomsnittlig årslønn på rundt 828 000 kroner.

Når du leser en stillingsbeskrivelse for en regnskapsfører, vil du ofte se at det skilles mellom junior- og seniorregnskapsførere. Denne tittelen viser til ansvarsområdet i stillingen. Juniorregnskapsførere har som regel ansvar for den daglige føringen av bilag, bokføring og balansering av regnskapet. Seniorregnskapsførere analyserer deretter dette arbeidet og utarbeider rapporter som presenteres for ledelsen. Erfarne regnskapsførere kan søke direkte på seniorstillinger. Etter noen års erfaring kan en juniorregnskapsfører bli forfremmet til en seniorrolle.

• statsautorisert regnskapsfører: en statsautorisert regnskapsfører er både en yrkestittel og en sertifisering. For å kunne bruke denne tittelen, må man ha en grad i regnskap, gjennomføre et fastsatt antall arbeidstimer i henhold til nasjonale krav, og bestå en offentlig eksamen. Disse fagpersonene påtar seg avanserte oppgaver innen regnskap og finans, og fungerer ofte som rådgivere for både enkeltpersoner og virksomheter i deres fremtidsplanlegging.
• skatteregnskapsfører: alle – både privatpersoner og bedrifter – må forholde seg til skatt. En skatteregnskapsfører er en spesialist på skatteforberedelser og skattetvister. De kan jobbe i regnskapsbyråer, eller i større selskaper med ansvar for å håndtere statlige, nasjonale og internasjonale skatteregler.
• etterforskning: noen revisorer spesialiserer seg i å etterforske økonomiske uregelmessigheter og sporer penger som har «forsvunnet». For eksempel bistår de politi og skattemyndigheter med å avdekke ulovlig økonomisk aktivitet eller skjulte inntekter. I næringslivet blir de ofte hentet inn ved mistanke om underslag. De kartlegger ikke bare hva som har skjedd, men forsøker også å finne måter å få pengene tilbake på.
• regnskapsmedarbeider: for å sikre økonomisk åpenhet, har mange større organisasjoner både regnskapsmedarbeider og regnskapsførere. Tidligere førte regnskapsmedarbeider regnskapet manuelt i fysiske bøker, men i dag bruker man regnskapsprogrammer. Bokholderen registrerer daglige transaksjoner, og seniorregnskapsførere analyserer deretter disse dataene og lager rapporter eller gir råd.
• investeringsregnskapsfører: Disse regnskapsførerne hjelper enkeltpersoner og bedrifter med økonomisk planlegging og investeringer. Selv om mange regnskapsførere arbeider med investeringer, er investeringsregnskapsførere spesialisert på nettopp dette feltet. De utvikler strategier for både kortsiktig og langsiktig vekst.
• revisor: mange virksomheter er lovpålagt eller velger å gjennomføre regelmessige revisjoner for å sikre økonomisk gjennomsiktighet. En uavhengig revisor gjennomgår regnskapet for å avdekke eventuelle feil eller uregelmessigheter. Enkelte regnskapsfirmaer har revisjon som sitt hovedområde og tilbyr eksterne revisjonstjenester til bedrifter.
• hovedbokregnskapsfører: for mange begynner karrieren som hovedbokregnskapsfører. Dette er en juniorstilling, der man gjerne er en del av en regnskapsavdeling eller har ansvar for regnskapet i en bestemt avdeling eller filial. Arbeidsoppgavene inkluderer bokføring, rapportering og kontroll av regnskapsdata for å sikre nøyaktighet.
• junior- eller seniorregnskapsfører: som nevnt er dette titler som viser til stillingens ansvarsnivå. Juniorregnskapsførere tar seg av det daglige regnskapsarbeidet, mens seniorregnskapsførere har et mer analytisk og rapportbasert ansvar. Det er vanlig at man starter som junior, for deretter å avansere til senior etter noen år med erfaring. Erfarne kandidater kan imidlertid kvalifisere seg direkte til en seniorstilling.

En regnskapsførers arbeidsoppgaver varierer avhengig av størrelsen på virksomheten og stillingsbeskrivelsen til den ansatte. Likevel finnes det noen oppgaver og forventninger som er felles for regnskapsførere på alle nivåer.

Det er ikke mulig å søke på en stilling som regnskapsfører uten en viss grad av utdanning og opplæring.

• høyere utdanning: for å bli regnskapsfører trenger man som regel en bachelorgrad i økonomi, regnskap eller en relatert utdanning. Hvis man har en grad i et annet fagfelt, kan det være nødvendig med videreutdanning innen finansregnskap, skatt eller revisjon for å kvalifisere seg. En mastergrad i regnskap eller økonomi kan også være en fordel, spesielt for de som ønsker å jobbe med mer avanserte oppgaver eller sikre seg høyere stillinger.
• veien til statsautorisert regnskapsfører: for å bli statsautorisert regnskapsfører må man gjennom en omfattende og krevende utdannings- og praksisvei. Grunnkravet er normalt en bachelorgrad i økonomi, regnskap eller revisjon, men en mastergrad gir ofte en fordel. Deretter må man fullføre praksisperioden på minst tre år under veiledning av en godkjent statsautorisert regnskapsfører eller revisor. Mange velger også å ta supplerende kurs eller sertifiseringer for å styrke sin kompetanse.
• etterutdanning: for å beholde sin godkjenning som statsautorisert regnskapsfører kreves gjennomføring av et visst antall timer med etterutdanning. Skattereglene endres jevnlig, og arbeidsgivere forventer at deres regnskapsførere holder seg oppdatert. Selv regnskapsførere uten denne sertifiseringen har behov for faglig påfyll for å holde ferdighetene relevante. Selvstendig næringsdrivende må ofte dekke kostnadene for etterutdanning selv, mens ansatte i selskaper ofte får dette dekket av arbeidsgiver.

ferdigheter og kompetanse.

En karriere innen regnskap passer ikke for alle. Feil i regnskapsarbeidet kan få alvorlige konsekvenser for en virksomhet. Derfor er det viktig at regnskapsførere har både de riktige ferdighetene og den rette holdningen til arbeidet.

• matematikkferdigheter: mange som trives i regnskapsyrket, har en naturlig forståelse for tall og regning. De kan ofte arbeide raskt med tall uten behov for kalkulator. Det kreves imidlertid ikke avanserte matematikkunnskaper. Det viktigste er å kunne beregne fortjeneste og tap – altså grunnleggende addisjon og subtraksjon. Det er også en fordel å være kjent med statistikk og kunne bruke dette i rapporter.
• detaljfokus: en regnskapsfører med blikk for detaljer er en verdifull ressurs for enhver bedrift. For eksempel er det en viktig del av en kostnadsregnskapsførers jobb å identifisere områder hvor man kan redusere utgifter og øke lønnsomheten. Små besparelser kan i det lange løp utgjøre betydelige summer.
• IT-ferdigheter: moderne regnskapsførere utfører nesten alt arbeid digitalt. De må kunne bruke regneark og beherske ulike regnskapsprogrammer. I tillegg bør de være komfortable med digitale kommunikasjonsverktøy som e-post og videomøter.
• organiseringsevne: et viktig aspekt ved regnskapsyrket er god orden og struktur. Dokumentasjon må organiseres på en måte som gjør det enkelt for revisorer og andre å finne nødvendig informasjon. Effektiv organisering gjør også krevende prosesser som måneds- og årsavslutning langt mer håndterbare.
• kommunikasjonsevner: regnskapsførere må kunne formidle økonomisk informasjon på en forståelig måte. Ledere og beslutningstakere er avhengige av tydelige og presise forklaringer for å kunne vurdere virksomhetens økonomiske situasjon. En god regnskapsfører hjelper ledelsen med å ta informerte beslutninger.

Vanlige spørsmål om regnskapsføreryrket: