hva er en radiograf?
Som radiograf bruker du avansert bildediagnostisk utstyr og røntgenapparater for å se inn i kroppen og identifisere skader eller avvik. En viktig del av jobben er å overvåke strålingen som benyttes for å sikre at den er trygg, samt å posisjonere utstyret slik at bildene blir mest mulig nøyaktige. Det er også avgjørende å ta og lagre alle bildene med det tilkoblede røntgenkameraet gjennom hele prosedyren.
Noe av det mer spesialiserte utstyret, som for eksempel magnetisk resonanstomografi (MR), computertomografi (CT), fluoroskopi og ultralydapparater, krever tilleggsopplæring for å kunne brukes.
hva gjør en radiograf?
Som radiograf jobber du ikke nødvendigvis alltid i et diagnostisk team; du kan også utføre behandlingsprosedyrer som krever bruk av stråling. Innen terapeutisk radiografi består arbeidet i å vurdere pasientens tilstand og finne de beste behandlingsalternativene. Du vil også informere pasientene om behandlingsprosessen og mulige bivirkninger, samt forberede dem før prosedyren.
Kunne du tenke deg å jobbe i helsesektoren som radiograf og samtidig hjelpe mennesker? Da bør du lese videre for å finne ut hvilke kompetanse og kvalifikasjoner som kreves for å lykkes i rollen som radiograf.
finn din neste jobbgjennomsnittlig lønn for en radiograf.
Gjennomsnittslønnen for en radiograf er ifølge utdanning.no omtrent 671 000 kroner i året. Jo mer erfaring du får, desto mer vil du tjene.
hvilke faktorer påvirker lønnen til en radiograf?
Hvilken lønn du får som radiograf avhenger i stor grad av utdanningen din. Har du en videreutdanning på masternivå, vil du sannsynligvis tjene mer enn radiografer med kun bachelorgrad eller fagbrev. Spesialisert opplæring gir også høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Radiografer som har opplæring i å bruke spesialisert bildediagnostisk utstyr, som fluoroskopi eller MR, kan tilbys høyere lønn.
Radiografer kan jobbe både i det offentlige helsevesenet og i private helseinstitusjoner. I det offentlige avhenger lønnen av din kompetanse og hvilket helseforetak du er ansatt i. I private institusjoner vil lønnsnivået kunne variere.
ulike typer radiografer.
Noen ulike typer radiografer inkluderer:
- diagnostisk radiograf: i denne rollen tar du bilder av pasientens indre organer for å hjelpe legen med å vurdere omfanget av en skade eller sykdom. Du samarbeider med legen for å avdekke mulige diagnoser, og gjennomfører deretter eventuelle tilleggsundersøkelser for å bekrefte funnene.
- terapeutisk radiograf: som terapeutisk radiograf jobber du direkte med pasienter og andre spesialister for å utarbeide behandlingsplaner, for eksempel ved kreftbehandling. Din oppgave er å målrette høyenergistråling mot det aktuelle området for å behandle sykdommen. I tillegg til å sikre at riktig stråledose benyttes, kan du også ha ansvar for å overvåke eventuelle bivirkninger av behandlingen.
arbeidshverdagen som radiograf.
Hvis du trives med å jobbe i et sykehusmiljø og betjene avansert medisinsk utstyr, kan en karriere som radiograf være midt i blinken for deg. La oss se nærmere på noen av arbeidsoppgavene og ansvarsområdene som følger med stillingen.
-
arbeidsbeskrivelse, radiograf
Selv om arbeidsoppgavene kan variere avhengig av hvor du jobber, er dette noen av kjerneoppgavene som er knyttet til rollen som radiograf:
- vedlikeholde bildediagnostisk utstyr: ettersom du har spesialkunnskap i bruk av diagnostisk utstyr, er det også ditt ansvar å sørge for at apparatene er i god stand. Dersom en maskin trenger reparasjon, må du kontakte fagpersoner som kan utbedre den. Før en undersøkelse justerer du innstillingene, overvåker strålingsnivåene og posisjonerer utstyret slik at bildene blir tydelige og presise.
- forberede pasienter til ulike prosedyrer: i tillegg til å utføre bildediagnostikk eller strålebehandling, har du mye kontakt med pasientene. Du informerer dem om prosedyren, besvarer spørsmål og beroliger eventuelle bekymringer. Du innhenter også relevant medisinsk historikk og sørger for at samtykkeskjemaer er korrekt utfylt. Når bildene tas, er det viktig at pasientene får nødvendig beskyttelsesutstyr og plasseres riktig for å sikre høy bildekvalitet.
- gi strålebehandling: med din kompetanse innen radiologi samarbeider du ofte med onkologer for å planlegge og gjennomføre strålebehandling. Under behandlingen kontrollerer du utstyret for å sikre at strålingsnivåene er korrekte og trygge.
- assistere ved kirurgiske inngrep: mange invasive kirurgiske prosedyrer krever medisinsk bildediagnostikk for å gi kirurgen bedre oversikt. Som radiograf har du ansvaret for å betjene bildediagnostisk utstyr under hele operasjonen.
- sørge for helse- og sikkerhetsrutiner i radiologiavdelinger: en viktig del av arbeidet er å beskytte både ansatte og pasienter mot unødig eksponering for stråling. Derfor må du holde deg oppdatert på gjeldende sikkerhetsretningslinjer og forskrifter for ioniserende stråling.
-
arbeidsmiljø
Som radiograf arbeider du ved private klinikker og sykehus, vanligvis i radiologiavdelingen. Avhengig av ansvarsområdene dine kan du også jobbe i akuttmottak eller på kreftavdelinger. Radiografer bistår også i kirurgiske avdelinger når kirurgen har behov for sanntidsbilder under en operasjon. På grunn av arbeidets natur vil du være utsatt for stråling i løpet av arbeidsdagen, og derfor må du bruke spesialtilpasset verneutstyr, for eksempel et blyforkle eller annen beskyttende bekledning.
-
hvem er dine kollegaer?
Avhengig av din rolle i helseinstitusjonen vil dine kollegaer kunne inkludere radiologer, leger og sykepleiere. Etter at du har gjennomført bildediagnostikken, vil radiologen tolke bildene og gi anbefalinger om videre behandling, mens legen bestiller bildediagnostikken og setter diagnosen før han eller hun foreskriver medisiner. Du kan også jobbe tett med kirurger og onkologer, i tillegg til andre spesialister som barneleger, nevrologer og fødselsleger.
-
arbeidstid
Radiografer arbeider som regel i heltidsstillinger, med en arbeidstid på omtrent 37,5 timer pr. uke. Likevel varierer arbeidstidene avhengig av om du er diagnostisk eller terapeutisk radiograf. De fleste behandlinger innen terapeutisk radiografi er planlagte og foregår vanligvis mellom klokken 08:00 og 18:00. Dette betyr at du sjelden trenger å jobbe nattevakter, men kan måtte arbeide enkelte kvelder og helger. Diagnostiske radiografer jobber derimot ofte turnus, ettersom akuttmottak og traumeteam trenger radiografer tilgjengelige ved akutte situasjoner. Derfor kan arbeidstidene inkludere tidlige morgenvakter og nattevakter, som roteres mellom kollegaene. Deltidsstillinger finnes også, særlig ved private klinikker med færre pasienter som trenger bildediagnostikk. Selv om det er lite reising i jobben, må du regne med å delta på fagkonferanser og viktige arrangementer.
-
jobbutsikter
Som radiograf har du mange muligheter til å utvikle karrieren din. Du kan for eksempel spesialisere deg i å bruke spesifikt bildediagnostisk utstyr som krever ekstra opplæring. Et annet alternativ er å fordype deg i én spesialitet og videreutvikle kompetansen din der. Å tilegne seg spesialisert kunnskap innen diagnostiske eller terapeutiske prosedyrer vil styrke dine karrieremuligheter. Dersom du ønsker å ta steget videre eller få mer ansvar, kan du gjennomføre videreutdanning for å bli radiolog. Noen radiografer velger også å studere videre til å bli onkologer eller leger.
-
fordeler ved å finne en jobb som radiograf gjennom Randstad
Det å finne en jobb som radiograf gjennom Randstad kommer med mange fordeler, deriblant:
- et bredt utvalg av opplærings- og utviklingsmuligheter
- en erfaren kontaktperson som kan gi hjelp om nødvendig
- en rekke muligheter i ditt nærområde
- få betalt ukentlig eller månedlig, avhengig av jobben
- midlertidige og faste kontrakter
Ønsker du en fast stilling? En midlertidig jobb som radiograf kan ofte være et springbrett til en attraktiv fast jobb. Hvert år får tusenvis av mennesker fast ansettelse hos gode arbeidsgivere takket være en midlertidig jobb formidlet gjennom Randstad. I tillegg rekrutterer mange selskaper sine faste ansatte direkte via Randstad!
ferdigheter og utdanning.
Slik blir du radiograf:
- utdanning: For å bli radiograf må du fullføre en bachelorutdannelse i radiografi, som vanligvis tar tre år. Utdannelsen tilbys ved flere universiteter og høgskoler og kombinerer teoretisk læring med praktiske kliniske plasseringer, der du får erfaring med medisinsk billeddiagnostikk, strålebehandling og pasientbehandling. De som tar utdannelsen i utlandet og ønsker å jobbe som radiograf i Norge, må ha godkjenning eller autorisasjon fra norske helsemyndigheter.
ferdigheter og kompetanse.
For å lykkes i jobben trenger du følgende ferdigheter og kompetanser:
- kommunikasjonsevner: som radiograf har du mye kontakt med pasienter før og etter prosedyrene. Du må ha fremragende kommunikasjonsevner for å kunne formidle informasjon på en forståelig måte og samtidig gi trygghet i situasjoner som ofte kan være belastende for pasienten. Når du forklarer prosedyrer, bør du ha en tillitsvekkende og støttende tone.
- problemløsning: det kan oppstå problemer under bildediagnostikk, enten på grunn av tekniske feil eller defekt utstyr. Gode problemløsningsevner gjør at du kan finne kreative løsninger uten å gå på kompromiss med sikkerheten. Når du bistår i diagnostisering, hjelper evnen til å analysere ulike alternativer deg med å komme frem til riktig diagnose og vurdere aktuelle behandlingsplaner.
- teknologisk forståelse: som radiograf bør du ha god innsikt i hvordan bildediagnostisk utstyr fungerer. Det er ditt ansvar å overvåke målere, skjermer og kontrollpaneler for å sikre at maskinene fungerer korrekt og gir bilder av høy kvalitet.
ofte stilte spørsmål.
Vanlige spørsmål om radiografyrket
-
hvor mye tjener radiografer?
Lønnen for en radiograf ligger i gjennomsnitt på rundt 671 000 kroner i året. I tillegg til grunnlønnen mottar radiografer ofte ulike tillegg og fordeler. Vil du vite mer om hvordan det er å jobbe som radiograf? Da bør du lese denne artikkelen.
-
er en radiograf en lege?
Nei, en radiograf er ikke lege, med mindre vedkommende gjennomfører spesialisert videreutdanning. Radiografer er helsepersonell som jobber med medisinsk bildediagnostikk, og omtales ofte som medisinske bildeteknologer.
-
hvor lang tid tar det å bli radiograf?
Et utdanningsløp i radiografi tar i utgangspunktet tre år. Hvis du vil spesialisere deg innenfor stråleterapi, mammografi, sonografi osv., må du påberegne et halvt til to år til.
-
hvilke ferdigheter trenger en radiograf?
En radiograf trenger svært gode kommunikasjonsevner for å kunne snakke med pasienter og håndtere deres bekymringer. I tillegg kreves teknisk kompetanse for å betjene avansert medisinsk utstyr uten å gjøre feil som kan føre til dårlige bilder eller skadelig stråleeksponering. Problemløsning er også en nyttig egenskap i krevende situasjoner.
-
hvilke kvalifikasjoner har en radiograf?
Du kan bli radiograf ved å ta en bachelorgrad i radiografi. For videreutdanning kreves en grunnutdanning i medisin eller radiografi.
-
hvordan søker jeg på ledige stillinger som radiograf?
Det er enkelt å søke jobb som radiograf: Opprett en Randstad-profil og søk etter ledige radiografstillinger der du bor. Deretter sender du oss en CV og søknadsbrev. Trenger du hjelp med søknaden? Sjekk ut alle våre jobbsøkingstips her!
