– Hver dag er forskjellig, jeg lærer noe nytt hele tiden, forklarer hjemmesykepleier Carolina Garcia.
Randstad Care har mange oppdrag i hjemmesykepleien rundt omkring i kommunene. Problemet er at mange kandidater takker nei til disse oppdragene, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi har spurt litt rundt omkring, men det har vært vanskelig å få svar. Men her kom altså svaret, i den forstand at det noen ser på som positivt, kan være negativt for andre.
I motsetning til mange av våre vikarer, er Carolina Garcia trygg i hjemmesykepleieoppdragene. Hun liker nettopp det at det er en sammensatt jobb med mye variasjon. Carolina har derfor fått 10 prosent jobb i Randstad Care sentralt. Hun skal hjelpe vikarene til å bli faglig trygge i de oppgavene man gjør i hjemmesykepleien. Det skal hun gjøre på flere måter: gjennom møter, gjennom skriftlig dokumentasjon og gjennom å svare på spørsmål dere sender på e-post. Målet? At flere takker ja til oppdrag i hjemmesykepleien.
usikre på oppdragene?
– Jeg tror at det er to grunner til at mange nøler, som kommer an på om man har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier før eller ikke. Jeg tror at disse som ikke har allerede prøvd takker nei til det fordi de er redde. Det er veldig annerledes enn på sykehus for eksempel, der er det 100 folk som kan hjelpe deg. På den andre siden, disse som allerede har prøvd det, avviser det fordi noen steder får man masse oppgaver som egentlig ikke er sykepleier-oppgaver. Men dette er avhengig av hvor mange som er til stede på jobb og hvor mye ansvar man tar selv. Alle oss kan bidra til at sykepleiere blir bedre brukt.
Hun forteller at flere kommuner nå tester ut løsninger der man setter sammen ambulerende team med sykepleiere som løser sykepleieroppgaver i kommunen uavhengig av hvilken avdeling eller tjeneste brukeren hører til.
Et ekstra poeng i denne sammenhengen er at vi i Randstad Care opplever også at noen sier nei takk til hjemmesykepleien fordi de ikke tør å kjøre bil, selv om de faktisk har førerkort.
Carolina ler. Selv er hun helt trygg på bilkjøring, både i Norge og Spania. Men å trygge folk i bilen er ikke en del av hennes oppdrag. Har du førerkort, men er utrygg i bilen, kan vi hente inn en kjørelærer som hjelper deg i gang et par timer. Dermed er det bare å sette seg bak rattet.
ikke et konkurransemenneske
Carolina vokste opp i en landsby ikke langt fra Madrid. Far er dataprogrammerer, mor jobbet i catering. Og så er det en to år yngre søster, som ikke følger i storesøsters fotspor, men skal bli lærer.
Selv var Carolina en av dem som ikke visste helt hva hun skulle studere, for mulighetene var mange. Hun snuste litt på medisin, for hun er interessert i hvordan kroppen fungerer, kjemi og biologi var favorittfagene hennes.
– Men jeg liker ikke konkurranse. På studier i Spania er det ofte stor konkurranse. Med medisin eller farmasi visste jeg at det ville bli minst fem nye år med kamp om de beste karakterene. Det orket jeg ikke, forteller Carolina. Dermed ble det sykepleie. Hun er en av dem som liker å jobbe turnus .
– Jeg opplever det som jeg har stor frihet når jeg plutselig kan ha fri en dag midt i uken, smiler hun.
Hun forklarer at i Spania settes man som sykepleier opp på en liste. Plassen den enkelte får er avhengig av erfaring, utdanning osv. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha, og tilbyr to uker her, 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man se en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid.
– Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania, sier Carolina.
tryggere i norge
Carolina hadde faktisk 100 prosent jobb i Spania og var godt fornøyd med det. Men hun hadde en drøm om å jobbe i utlandet. Den ga hun ikke slipp på. Første land på prioriteringslisten var Storbritannia. Men ettersom hun sjekket mulighetene der, opplevde hun at det hele var ganske usikkert, fordi hun måtte ordne alt selv.
– Jeg følte meg mye tryggere med å komme til Norge siden vikarbyrået ordnet papirer, jobb, bolig og alt for meg, sier hun.
Carolina ankom Norge på selveste søndag 17. mai 2020. Først var det karantene i Oslo. 4. juni var første arbeidsdag, eller rettere sagt første kveldsvakt, på medisinsk sengepost på Kongsvinger sykehus.
– Første dagen opplevde jeg at etter noen timer skjønte jeg ikke noe mer. Det til tross for at det var en colombianer som lærte meg opp og forklarte ting på spansk. Jeg gikk hjem og gråt masse.
Mandagen etterpå var alt allerede mye bedre, husker hun. Nå har hun kontroll på det meste. Det eneste noen dialekter, det kan fortsatt være litt vanskelig.
Etter tre måneder på Kongsvinger, gikk ferden videre til Sandvika og hjemmesykepleiejobb.
– Jeg liker å jobbe med andre, men liker også å vite at jeg kan fikse tingene på egenhånd. Det gir selvtillit, sier Carolina.
overrasket over naturen
– Naturen var det jeg ble mest overrasket over. Her elsker jeg å være mest mulig ute på tur. I Spania var jeg aldri så opptatt av naturen, sier hun.
Den største opplevelsen i Norge hittil var ute på Tinnsjøen i Austbygdi i Telemark.
– Det var en overskyet dag, alle skyer og fjellet ble reflektert i vannet. Man kunne se verden under føttene, forteller hun fasinert. I Asker der hun bor, har hun omfavnet norsk friluftsliv i den grad at hun har egen kajakk. Med den padler hun ut til øyene i fjorden mellom Asker og Sandvika. Hun elsker også å grille på stranda. At det er sol nesten døgnet rundt? Ikke noe problem, norsk sommer er veldig bra.
Kanskje forklaringen på at hun er mer opptatt av naturen i Norge enn i Spania, er knyttet til det hun sier hun savner fra Spania.
– Jeg savner “livet”. I Spania er det 100 filmer å se, 1000 restauranter å spise på, massevis av venner å treffe. Der kan jeg sitte ute og drikke øl med venner en hel kveld. Her i Norge blir det altfor dyrt.
betalt utdanning
Carolina er typen som alltid er på jakt etter nye utfordringer. Kommer hun dit at hun kan jobben ut og inn, da er den ikke spennende nok lenger. Derfor er hun nå i gang med intensivsykepleierutdanning.
– Når jeg ikke lenger opplever situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal utføre en oppgave er det på tide å finne på noe nytt. Derfor satser jeg nå på intensivsykepleie.
Randstad Care betaler for utdanningen hennes, mot at hun binder seg til byrået i ett år etter at hun er ferdig utdannet. Det skal hun være i løpet av høsten, hvis alt går etter planen.
Det var faktisk muligheten til å få videreutvikling som gjorde at hun i dag jobber i Randstad Care. Andre byråer hun tidligere jobber med, tilbød ikke slike muligheter. Hun opplever også Randstad Care bedre både fordi de har oppdrag også i sentrale strøk og lengre oppdrag.
– Jeg opplever at dere leverer den beste totalpakken til meg som sykepleiervikar, sier hun.
En siste ting: vil du stille Carolina spørsmål om jobb i hjemmesykepleien sender du e-post til carolina.garcia@randstad.no. Hun lover å svare i løpet av en uke